It's never too late to become what you might have been - Elenor Roosevelt

søndag 13. november 2011

Lysglimt (mange!)

Det har vore ei utruleg deileg avslappande helg.
Kjempekoseleg å ha hatt besøk av Marie og Sakarias som begge to er så spreke og glade og var fulle av energi. Imponerande kor sprek og sterk Sakarias er også i motbakken! Lurar på om det ikkje er nokre gode gen han har fått frå mammaen sin altså ;)

Som eg etterlyste i sist innlegg, nemleg ein ny kurs i livet eller nokon som kunne vise meg vegen vidare, så kom som eit svar, eit brev i posten på fredag, frå sjukehuset. Eg har fått time til konsultasjon i desember, ei veke før jul, og det er eg utruleg glad for.
Forhåpentlegvis kan eg få hjelp til å finne litt meir ut av helsesituasjonen min etterkvart. Eg er lei av å ikkje vera i form og treng å stable livet mitt på beina igjen.
Eg har fått time. Nå skal det undersøkast...
I overført betydning riktignok, for i dag så viste det seg at det er akkurat beina mine som er nok i superform for tida.
Men humøret var forøvrig også godt i dag, og overskotet stort, og lufta ute var deileg, og temperaturen på 4 gradar og vindstilt, og løpelysten kom og tok meg og det blei ein løpetur på ein liten 5km kanskje.

Eg småsprang bakkane ned til Dyrskuplassen, der i god gamal tradisjon jolebjørka alt er tent (jamfør blogginnlegg frå i fjor her). Beina kjendest utruleg gode, pusten var djup og sterk og avslappa, og Binna såg også ut til å trave uanstrengt i veg.
Lysglimt i det mørke: jolebjørka på Dyrskuplasen i Seljord.
Etter ein liten fotostopp på Dyrsku'-plassen blei det ein liten runde gjennom sentrum og heimatt bakkane gjennom skogen bak Bringsås.
Nettoløpetid blei litt over ein halv time, og samla tid på beina kanskje 50minutt.
Herleg å vera på løpetur når eg hev overskot og beina kjennest gode! Binna har ikkje eingong tid til å ta bilde...
Så utruleg deileg det var å vera på løpetur igjen!
Dessutan har eg fått investert i eit par nye løpesko.
Og dei gleder eg meg til å prøve meir også.

Fint å kjenne på overskot, det er ikkje så ofte eg gjer for tida.
Eg håpar jo at eg får trent litt meir igjen til neste år, for eg kjenner at eg blir meir og meir inspirert til konkurransar neste år. Og då er det fint å legge eit lite grunnlag alt nå, i alle fall når det gjeld løping.

Det er i alle fall ikkje den mørke årstida som skremmer meg frå å løpe, i dag var det nemleg utruleg fint å vera ute rundt kl.21 og løpe i mørkret. Jolebjørkebelysninga gjorde visst susen!
Sjølv om eg framleis ikkje heilt har skjønt kva som er poenget med det der treet.
Men det er jo heller ikkje så viktig å skjønne alt her i verden...

1 kommentar:

  1. Så fint at alt går den riktige veien. Håper at det er ikke noe alvorlig galt med deg. Pass deg i mørket, begynner å bli glat og det er lett å brekke beina :(

    SvarSlett