It's never too late to become what you might have been - Elenor Roosevelt

tirsdag 17. august 2010

Mini-blogging

Endeleg!
Eg har investert i ein liten mini-PC.
Gamle labtopen min er der fortsatt, den står på skrivebordet og susar og pustar og pesar mens eg held på med sikkerhetskopiering av harddisken, i påvente av avinstallering av driftssystemet og nyinstallering av windows 7, ein vakker dag (forhåpentlegvis ikkje så veldig lang i framtida).
Så liten ein mini-PC kan vera, og så rask!?
Dette likar eg, det visar at det ikkje er størrelsen det kjem an på...

Mini-PCen er kjekk å ha som blogge- og skrivemaskin, den passar fint i fanget mitt, er lett, har ganske lang batterilevetid og er berre etter ei veke alt blitt ein god venn.

Så kva har skjedd sidan siste blogginnlegg, 1.august?

Ikkje stort, spesielt ikkje på triatlonfronten.
Eller betre sagt, på treningsfronten.
Norseman er jo ingen liten sak, og den har eg og Marie og nesten heile familie Veslestaul sett på littegrann, ved Gaustatoppen.
Så har eg fått trent litt også, men det var heller etter innfallsmetoden og utan "mål og meining".


Eg hadde meldt meg på Tjörn Halvironman, men motivasjonen min for å delta er ikkje den store. Og når pengane ikkje strekkerheilt  til og heller burde brukast for å få gamle bilen min gjennom EU-godkjenninga nå i september, så er det ikkje så vanskeleg å velge bort konkurransen.
Eg får heller mimre litt med minnene frå i fjor, og hive meg med på det tredje og fjerde løp i Vest-Telemark karusellen denne siste helga i august, viss eg blir alt for rastlaus...

Det er ganske sjeldan at eg ser på triatlonkonkurransar, men det burde eg eigentleg gjera oftare, fordi det er jo utruleg artig og inspirerande og motiverande.
Her kjem det berre nokre få bilde frå Norseman 2010:


Gaustatoppen på Norsemandagen. Mystisk gøymt i tåka...

Her startar stigen opp til Gaustatoppen. Like før dei første Norsemandeltakarane kom opp...

I fjor og i førefjor fylgde eg Marie til toppen. I år blei det med eit kort besøk og litt rusling langs stigen. Men så fekk eg også betre tid til å ta litt bilder. Slikt gjekk ikkje an i den vanvittige farten Marie hadde på veg opp 
til toppen i 2008 og 2009...

Utsikt frå stien opp til toppen og nedover. Her blir deltakarane og sekkane deira sjekka før dei blir sleppt vidare til topps.

I år var det to stykke frå Skarphedin IL som deltok på Norseman. Eg rakk å ta bilde av Michael her, mens André var for rask for kameraet mitt eit lite stykke lenger ned på vegen mot Stavro...
Michael frå Skarphedin på veg til Gaustatoppen og ei bra plassering.


Marie har deltatt på Norseman fem år på rad, og med fem svarte trøyer også gjort seg fortent den berømte grøne trøya. Her kikker ho etter den første av damene som tok stien fatt oppover.

Marie er fotogen, men her visste ho ikkje at ho blei tatt bilde av.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar