Ironmantrening etter boka?

Bortsett frå min lange løpetur på tysdag (2t11min rein løpetid, pluss 15min "transport på beina" både før og etter turen) bar treninga mi denne veka ikkje akkurat preg av "ironmantrening etter boka", men heller av eit treningsopplegg for ein duatlet som spesialiserar seg på motbakkar:

Onsdag sykla eg bakken heim (125m på 1,5km) to gonger.
Pulsen ligg då gjerne på rundt 160. På kvelden gjekk eg ein tur mot Hattefjell, ca 150 høgdemeter, på ein ganske bratt sti.

Binna er klar for motbakketur.

Torsdag måtte eg utforske denne nyoppdaga stien mot Hattefjell litt til, og valgte å sykle opp eit stykke til det blei så bratt at eg måtte gå av sykkelen og dytte, og til slutt blei også dette for bratt slik at gjekk vidare på beina (hadde tatt på meg terrengsko).

Vegen opp mot Hattefjell, utsikt mot Seljordsvatn.

Det blei ein tur med mykje trøkk i leggane, spesielt dei plassane der eg dytta (min nokså tunge) sykkelen opp.
Og det blei ca. 550m høgdemeter. Som også var trening nok etter at eg hadde lagt ifrå meg sykkelen på vegen.

Synd at eg berre har mobilkamera. Det var flott utsikt mot snødekka toppar på Seljordsheii og Brokefjell.

Fredagen sykla eg også heim. 125m høgdemeter. Eg tok godt i. Det var jo sol! Og det var varmt! Og det inspirerar jo til høg puls!
Men heime senka fredagsettermiddagsroen seg fort, og sola var så innbydande at eg kansellerte min (nesten) planlagte sykkelturen til fordel for eit lite solbad.
Sol inspirerar jo også til kvilepuls, spesielt på eit teppe på plenen...
Dessutan treng eg også å trene på å restituere meg.

Binna i hardtrening på å oppnå optimale restitusjons- og solingsforhold.

Etter at sola forsvann bak dei fagre fjøll, så lokka meg bakken igjen, denne gongen ned, til det enno solfylte sentrum. Dessutan er valg av riktig næring også ein del av forbereding til ein Ironman, og dermed var handleturen i gang.
Med 50L sekk og Binna dansande i rein glede ved sida av meg, og bak meg og foran meg, bar det ned til sentrum.
Eg passa på å handle nokre ekstra kartongar med juice og dessutan sjokolademjølk, slik at sekken min skulle ha litt tyngde i motbakken.
Med ein liten omveg blei heile turen på 4km, derav 2km motbakke.

Laurdagen satte syklevegringa inn. Yr.no hadde meldt regn kl14.00, og dermed skulle eg rekke den (nesten) planlagte 4t langturen på tørre vegar.
Men - så mange timar, og så mange moglegheitar...
Og så lite motivasjon.
Eg brukte ein god time på MapMyTri på kartlegge forskjellige turar og stigningar og antall km, til også beslutningsvegringa begynte å snike seg inn, og sykkelturen blei avlyst igjen.
Derimot var eg full motivert til å ta sekken fatt igjen.
Binna var einig med meg i at tur var å fortrekke denne dagen framfor landeveissykling.
Så bar det ned igjen til sentrum på handletur. Også denne gongen blei sekken fullpakka med hermetikk, frukt og ekstra juice.
Same tur som dagen før, bakken heim.
Beina kjendest fine, lufta var mild og berre eit ekorn i eit tre kikka strengt på meg og Binna ned frå ei grein og virka opprørt.
Heime igjen prøva eg å ha god samvittighet og bruke resten av dagen til restitusjon, men så viste også dette seg å vera vanskeleg.

Binna syntest det er viktig med restitusjon. Ho er blitt ganske god på det også.

Sidan mine siste dagane har vore ganske hard med leggane mine, gjorde eg eit kompromiss med meg sjølv og sat meg på sykkelen likevel.
På rulle. Sidan det hadde begynt å regne ute, og eg trengte litt inspirasjon.
Etter 1,5t med høg kadens, lite motstand og låg puls og ein time med film frå IM Hawaii 2005 (ein tek det ein har) hadde beina fått sitt, og spesielt ryggen og samvittigheten min også.

Søndag (i dag) dag kom regnet slik som Yr hadde lova. Det pøsa ned eit par timar, så roa det seg og gjekk over til fint duskregn. Helene, som i motsetning til meg hadde til brakt utallige timar på sykkelsete i skikkeleg Ironmantreningsstil på sykkelleir i Vrådal, hadde annonsert besøket sitt seinare på ettermiddagen, og dermed var det ikkje så vanskeleg å finne ut at eg berre skulle ta ei kort og raskt løpeøkt. På bane.
Opplegget var å løpe lange intervall i 5km-tempo. Rundt ca 4:30 - 4:45/km.
Løpeintervall er strengt tatt ikkje nødvendig for ein småskala-triatlet som meg som har som mål å fullføre ein Ironmandistanse for første gong uansett tid.
Og eg likar å springe intervall på bane. Eg får sjeldan anledning til å springe raskt når Binna er med, sidan ho skal stoppe ofte for å snuse og ete gatemat og gjera andre forretningar, og eg ikkje har hjartaet til å dra ho med meg.
Opplegget i dag blei "miles repeat". Eigentleg fordi eg innbillar meg at det er det nærmaste som kjem intervalltrening for langdistansar, og fordi eg vil lære meg å disponere kreftene mine littegrann (noko som ikkje er heilt nødvendig på 800m).
Tidene eg bruka på mine miles repeat var 7:25, 7:35, 7:45 og 7:50.

Det var deileg avkjølande å springe fort i duskregnet, og eg hadde heile banen for meg sjølv. Binna nekta å sitte stille ved sida av banen og sjå på, og pipa og bjeffa til seg eit par runder ho også.
I unekteleg bra tempo.


Så var det å trekke bilans for treninga denne veka.
Dette likna då ikkje akkurat ikkje ironmantrening etter bøkene.
Men nesten 2000 høgdemeter. Det er då ikkje så dumt?