Triatlonsesong 2009 i gang

Nå er det gjort. Triatlonsesongen har starta.

Med det som blei annonsert som "vårdens vakraste eventyr": Bø Sprinten 2009.
Det VAR kjempefint vårvær, og det var sanneleg eit eventyr for meg å delta, men om det var vakkert? Kanskje ikkje akkurat for min del. Men det er flott i Bø og naturen ER vakker der.

Og ein sprinttriatlon er ein akkurat passe distanse for å kome i gang med triatlonkonkurransar så tidleg på året.
Ein får testa formen sin, avdekka svakheter, bekreftar sine styrker, oppdaga nye eigenskapar ved seg sjølv og samtidig nyte det sosiale samværet og den fine og spesielle stemninga som rår på ein triatlonkonkuranse.

På Bø Sprinten blir svømminga unnagjort i bassenget ved det flotte Gullbring kulturanlegget, og organisert i heat samansett etter antatt svømmetid. Det fører til ein del venting både før og etter svømminga, noko som gir rom og tid til å sitte saman med andre deltakarane og prate svømmeteknikk, utstyr, svømmetider, gjennomførte og planlagte konkurransar, treningsopplegg, livet utanfor trening og triatlon, farge på nøkkelband og nedlastbar viljestyrke, mens det samtidig er lett å ta ein tur bort til svømmehallen for å heie på dei som svømmer.

Det er ca 500m til sentrum og neste matbutikk som også tilbyr varm mat, så fasilitetane er bra.
Vekslingsområde ligg også berre 150m frå Gullbring, og dermed er garderobane med dusj, parkeringsplass og start- og målområde plassert i veldig kort avstand til ein annan. Det gjer det lett å organisere seg og det er fort gjort å sykle eller gå raskt til bilen eller garderoben for å hente endå ei drikkeflaske, i tilfelle ein berre har fått med tre eller fire til vekslingsområde og er fortsatt usikker om ein skal ha med vatn eller sportsdrikke eller saft på syklinga.
Det er tross alt 20km å sykle må vite.
Og etter over eit halvt år utan konkurranse kan ein lett bli rusten på konkurranserutinene. Likar eg best vatn eller sportsdrikke på slike korte distansar? Eller var det slik at eg eigentleg ikkje får tid til å drikke noko uansett? Kva var det eg las ein stad, at det ikkje eigentleg var så farleg å bli dehydrert?
Hm.

Det viste seg som så mange gonger før å vera mykje mindre problematisk enn antatt.
Å ha med drikke på ein så kort distanse handlar for min del nok meir om hygge og trivsel enn det virkelege fysiske behov for hydrering.
Det er rett og slett hyggeleg å kunne ta seg tid til litt drikke undervegs. Om det så er mikroskopiske mengder med væske, så er den psykiske effekten større. Har eg tid og pust nok til å drikke litt, gir det følelse av kontroll. Når motstandaren bak er fortsatt like langt bak sjølv om eg har tatt meg tid til å tråkke litt rolegare og få igjen pusten for å drikke, så kan det ikkje stå til så allerverst med sykkelformen..

Løpinga på Bø Sprinten består av to runder på ca 3km, den eksakte distansen skal eg ikkje uttale meg om, men den er heller ikkje så viktig her, sidan det dreier seg om ei forholdsvis krevjande løype der terrenget har meir å sei enn lengda. Det er mange store og små bakkar, ca halvparten går på asfalt, halvparten på grus eller sti og gras, og ein liten runde på idrettsbane.
Snakk om variert underlag.

Bø Sprinten er eit arrangement som er fint for dei som vil prøve seg på ein triatlon for første gong. Det er to løypar, lang og kort, der den lange løypa består av 750m svømming, ca 20km sykling og ca 6km løp, og den korte løypa av 250m svømming, 20km sykling og ca 3km løp. Dessutan er det trygt å svømme inne for den som ikkje er vant med fellesstart ute og det gjer det også mogleg å ha Bø Sprinten så tidleg på året.

Bø Sprinten er eit fint arrangement som eg absolutt kan anbefale til neste år også. Det var veldig få jenter med som deltakarar, så her kjem oppfordringa mi til alle spreke jenter der ute:

Bli med på Bø Sprinten neste år!

Det er ein overkommeleg distanse også for dei som enno ikkje har kome ordentleg i gang med treninga (sånne som meg).

Og eg kan snakke av erfaring, sidan det er tredje Bø Sprinten eg har deltatt i, og bortsett frå i fjor der eg hadde trent ganske bra gjennom vinteren, så er treningsgrunnlaget mitt gjennom vinteren veldig tynt, pga av vinterdvale som eg ikkje har så lett for å riste av meg...
... og som eg godt kunne tenkt meg å fortsette litt med, tross alt. Sidan dvalen blei avbrytt av ein intens flytteperiode og start i ny jobb i januar.

Kanskje rekk eg bittelitegrann vinterdvale til? Som eg nå kan kalle restitusjon etter hard innsats på årets første konkurranse?