It's never too late to become what you might have been - Elenor Roosevelt

søndag 5. april 2009

Første post

Eit forsøk på å blogge om det å trene triatlon på eit littegrann lågare nivå enn dei fleste bloggane som eg har funne på nettet. Som eg forøvrig synst er kjempeinspirerande!
Men så er det vel mangel på bloggar av folk som trener triatlon på eit litt meir beskjedent nivå.. sånne som meg.
Målet mitt er IRONMAN ein gong, det har det vore sidan eg såg ein reportasje om Ironman på Hawaii ein gong på åttitallet..
Sidan eg alt då likte godt å svømme, sykla dagleg og "jogga" som me gjorde den gongen då den store joggebølgjen skylte over fråUSA til Europa,
så sat eg i gang eg au. Det blei litt sykling på den supertøffe racersykkelen min (eg skal virkeleg prøve å finne at det bildet eg tok av den i 1990, svart, turkisblå og neongul var den, superstilig) og litt påfølgjande jogging..
Men det blei aldri noko meir systematisk triatlontrening den gongen, bortsett frå ein svømmetur på 1000m veeeldig roleg svømming i veka, og ein joggetur i pratetempo med ei venninne.
Men kven veit, kanskje la eg alt då eit grunnlag for trening nesten 20 år seinare?
Trening gjekk litt i gløymeboka hos meg, men har blitt gjenoppdaga hausten 2006, når både den fysiske og den mentale helsa begynte å skrangle noko heilt alvorleg.
Det starta med løping og litt svømming, og våren 2007 heiv eg meg på min første triatlonkonkurranse: Bø Sprinten i Telemark. Då hadde eg sykla heile 20km den våren... og det var saman med bikkja mi, gjennomsnittsfart 10km/t.....
Eg blei sist av damene (nr 5 av 5). Men ikkje sist totalt! Det blei ei inspirerande oppleving, og gav meirsmak. Treninga heldt eg fram med. Mest løping i roleg fart, for å gjennomføre noko eg hadde drøymt om lenge: maraton.
Det blei ei heilt spesiell oppleving, som eg antar at den første fullførte maraton er uansett for dei fleste, med snegletid på 04:45, men det var på fjellmaraton på Beitostølen, og i etterkant har eg skjønt at eg kunne ha sprunge mykje fortare utan å "ta ut alt". Eg hadde eit godt løp og kom i mål etter å ha sprinta dei siste 2km i 5min/km-fart, gjennom Beitostølen, der dei fleste deltakarane alt satt og slappa av, eller rusla rundt, ferdigdusja...

Eg peika på startnummeret mitt (nr 1 !!!!!), forklarte at dette var min første maraton nokonsinne, og inviterte eplekjekk folk rundt i målområdet om å vera med på ein løpetur sidan eg akkurat hadde varma opp... snakk om god oppleving :-)

Det blei ingen fleire triatlonkonkurransar i 2007, men ein del mindre løp og to halvmaraton. Men eg hadde altså begynt med å trene sykling i tillegg, for å trene meir variert og for å avlaste ein utslitt og litt for stiv høgre leggmuskel.

Sidan studentøkonomien er skral, lånte eg meg ein landevegssykkel denne sommar 2007..

Det blei ein norsk klassiker, ein knallraud DBS (godt synleg), av solid stål (tungt), med slike girspakar nede på ramma (som i gode gamle dagar) og bagasjebrett bak (praktisk). Til tross for at sykkelen var litt lang til min korte rygg, så blei eg og sykkelen fort gode venner. Den hadde tross alt vore med å sykla Trondheim-Oslo tre år på rad ein gong på åttitallet...
Så den syntest nok at det var fint å bli vaska, pussa og smørt igjen og kome seg ut av den støvete garasjen.

Og med hausten kom studielån og stipend, og eg forta meg til å bruke opp mesteparten på ny racersykkel..
Denne utgiftsposten blei plassert som "helsestyrkande og sjukdomsforbyggande tiltak" og ikkje meir tenkt på eigentleg.
Heller sykle rundt i godt humør med firstprice-bananar i sykkellomma og heimelaga sportsdrikke enn å sitte heime og sture på sofaen..

Så kom året 2008, med fleire triatlonkonkurransar enn reine løp, der eg ikkje blei sist eingong..
At sykkelformen min viste ei ganske bratt stigning skal ei god venninne av meg ha æra for, som driv med landeveissykling og har inspirert meg veldig. Utan henne hadde eg nok ikkje koma meg ut så regelmessig, så takk for alle våre sykkelturar!

Ei anna venninne av meg skal ha æra for all den inspirasjonen angåande triatlon, Marie, du er berre ei knalltøff jente og kjempeinspirerande :-)

Meir om trening og triatlon seinare. Ute er det solskinn nå og blå himmel med små skyer, og terrengsykkelen min står ute og lengtar etter sykkelolje etter den grundige vasken i går kveld.. Dessutan er det planlagt ein liten løpetur i dag, og då hadde det vore fint med solskinn.
Det er deileg med vår!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar