It's never too late to become what you might have been - Elenor Roosevelt

søndag 3. juni 2012

Å trene på konkurranseforhold

Eg kjenner at tida fram til Haugesund går berre fortare og fortare.
Og at eg heng laaaaaaangt etter med treninga mi!

Denne "realistiske" planen er vel kanskje ikkje så realistisk likevel, men men, den hjelpar i alle fall når motivasjonen er på botn at eg ikkje anar kva eg skal trene på.
Den siste veka gjekk så fort.
Plutseleg var det helg og eg hadde enda ikkje hatt ein einaste løpetur!

Sidan ein ikkje så lite suksessrik triatlet (Brad Kearns) skriv i "Breakthrough Triathlon Training) at dei lange turane er nøkkeløktene som ein virkeleg skal satse på, mens alt anna er "pynt" rundt, så valgte eg ein lang løpetur.
Denne boka burde eg kanskje lese i litt meir.
Klick på bildet, så kjem du til Amazon.com si side om boka.
Eg skulle berre springe 10km, eller ein time.
Ikkje spesielt langt eller lenge eigentleg.
Tidlegare var dette mine middels lange turar, sånn når eg ikkje hadde så god tid, liksom.
Men eg må hugse på at eg fortsatt driv med opptrening av det venstre kneet mitt, og det er mindre enn tre månader sida eg gjekk på krykker!

Så var det på med løpesko og ut på laurdag, det var fine løpeforhold, opphaldsvêr med litt sol innimellom, litt vind, og behagelege 13 gradar (nåja, på grensa til at det var litt for kaldt, eigentleg).
Lukas blei heime.
Eg er nå for tida nødd til å fokusere på mine eigne bein, og kan ikkje tillegg også passa Lukas sine, som dreg meg tilsynelatande uanstrengt i både grøft og buskar når me er ute.
Mine gode gamle pegasus begynner å bli slitne.
Det er faktisk blitt hol, nedanfor og til venstre for "Swooshen".
Kor mykje lengre vil dei halde, tru?
Eg valgte meg den vanlege løpeturen min som er på 9,2km og la inn ei ekstra sløyfe gjennom sentrum for å koma på 10km.
Det gjekk ganske greitt.
Eg stoppa ca kvar 15min når det passa, for å få ned pulsen, strekke ut beina og drikke litt.

For eg hadde tatt med drikke.
Det som var morsamt var, at eg hadde blanda meg sportsdrikke med varmt vatn.
Det har seg nemleg slik at alt vatnet i Seljord skulle kokast før bruk denne veka, sidan renseanlegget eller vannverket eller kva det nå var dreiv med arbeid i vannverket.


Og eg hadde altså den store kjelen på komfyren ståande med vatn som hadde koka 3-4t tidlegare, og som fortsatt var varm. Det brusa godt av dei tablettane eg hadde i drikkeflaska, og eg kunne faktisk varme dei kalde hendene mine på drikkeflaske mi undervegs :D

Først blei eg litt irritert, kven likar nå å drikke varm sportsdrikke?
Men så kom eg til å tenke på både Ironman Germany i Frankfurt og IM 70.3 Mallorca, og der var det delvis ganske varm sportsdrikke eller vatn dei serverte.
(Men det var også rikeleg med isbitar og iskaldt vatn i Frankfurt. Det var herleg service der. Akk ja.... kanskje eg skal skrive eit lite mimreinnlegg snart, til sjølvmotivering?).


Så blei det slik at eg ikkje la flaske i ein bekk mens eg sprang vidare for å plukke den opp nedkjølt seinare. Eg drakk tappert av den varme flaska.
Godt var det jo ikkje, men ikkje så verst heller.
Hmmmm lunka sportsdrikke :D

Så då fekk eg nå både trent langtur og litt konkurranseforhold.
Og eg håpar virkeleg at det blir varmt i Haugesund.
Eg likar så godt å springe i varmen.


For å minne meg på tidlegare bragder, hadde eg tatt på meg Finisher-tskjorta frå Tvedestrand Triathlon frå 2007. Der havna eg nemleg på 2.plass, må vite :))

Valmue langs vegen.
I dag kjendest muskulaturen rundt kneet ganske støl og litt stiv og øm.
Dessutan var eg støl i lårmuskulaturen.
Men det er ikkje så rart.

Første mil på asfalt i år.
Så det blei restitusjon i dag med Ironman Hawaii videoar på Youtube (frå 2011 f.eks) og masse mat og litt rusling med Lukas.
Det kjendest velfortent, det :)