Oppsummering av veke 4/9 fram til IM 70.3 Norway

Hm då er det igjen ei ny veke, og dermed tid for oppsummering av den siste.
Eg kjenner fortsatt at det ikkje er så kjekt med desse oppsummeringane eigentleg.
Så eg diskuterar med meg sjølv om eg skal oppsummere eller ikkje.
Kva er poenget?
Det kan vera artig å ha neste gong eg skal ta ein Halvironmna og blir usikker på om eg har tid og evne til å trene nok.
Så desse oppsummeringane er nok mest for min eigen del.
Men nokon kan vel også synest at det er spennande?
Ikkje veit eg.
Men uansett, her kjem det:

Siste veke (21. - 28.mai 2012, seks veker igjen til IM 70.3) var forslag til trening som følgjande:

Løpeøkt 1: 10km eller ein time RLT (Roleg LangTur),
(Løpeøkt 2: 30min)

Sykling økt1: to timar RLT
(Sykling økt2: ein time veldig lett)

Styrke: ein time, heile kroppen
(styrkeøkt 2: lettare økt på 30min)

Så kva gjennomførte eg av dette?

Løping: 
Økt1:
Eg sprang 50minuttar på mølle på tysdag. Kroppen var tung.
Det var ganske slitsamt, men det gjekk. Eg trudde det stod 50min på planen, så eg avslutta der.
Kanskje like greitt, det?
Økt 2:
Eg sprang/jogga ein roleg tur ute på grus/asfalt på søndagskveld.
Sprang 30min i strekk, plus 10min oppvarming og 15min ganger etterpå.
Beina var blytunge, men eg kjendte at det var nyttig med løpeøkt nr.2.

Sykling: 
Økt1:
Berre éi økt denne veka, men den var til gjengjeld 2t15min lang.
På temposykkel.
Beina var også tunge, men heile sykkelturen var deileg!
Det blei også eit par-tre transportsykkeløkter, og då blir det jo fort ein del høgdemeter.

Styrke: 
Siste veke var eg stort sett slapp, men etter at eg det hadde gått over ei veke sidan sist styrkeøkt, rakk eg ein halv time med styrketrening på torsdagskvelden,
og det var jammen godt. Nakken og skuldrane blei glade etterpå :)

Tur
Torsdagstur gjennomført i halvsøvne.
Ein del rusleturar med Lukas, men mest rundt ein halv time.
Eg var utruleg sliten og trøtt siste veka, at eg ikkje hadde nerver til lengre turar...

Svømming
Ja det blei faktisk mine første svømmetak ute, HURRA!
Pinsesundagen kom Marie og Sakarias på besøk og me var ved Bjørgesanden i det fine sommarvêret.
Vatnet var riktignok iskaldt.
Marie var først uti og tok nokre svømmetak, og eg fylgde etter (frysepinne som eg er).
Det blei kanskje noko slikt som 20 kråltak.
Vatnet var iskaldt.
Men det kjendest godt.
Det viste seinare å ha berre 13 gradar.
Men men, ungar rundt omkring plaska jo uti dei au, så då kunne me jo ikkje vera mindre tøffe ;)


Den siste veka fekk eg faktisk gjennomført det minimale eg hadde planlagt av treninga.
Eg bomma riktignok med 10minutter på løpinga, men det var rett og slett fordi eg ikkje hadde sjekka planen på førehand (hehe, eg er jo ikkje så veldig opptatt av planlegging heller).

Mest fornøydd er eg med den lange sykkelturen.
Eg fekk skikkeleg langturfølelse igjen, og det gav meirsmak.
Styrketrening merkar eg at eg virkeleg burde ta meg saman og gjennomføre!
Rygg og nakke har så godt av det, dessutan kjenner eg faktisk at eg manglar styrke i rygg og mage.

For ikkje å snakke om at eg må ta bedre vare på kneet mitt.
Etter løpeturen i går kjenner eg at det stikk i kneet av og til av små muskelkrampar.
Men men.
Alt i alt: grei veke.

Oppsummering slutt.

Herleg sykling i nydeleg sommarvarme!

Denne veka har så langt vore litt treg, treningsmessig:
Tysdagen skulle eg eigentleg trene styrke, men så var det så fristande å springe meir på mølle at eg like godt prøva å springe økta som eg hadde planlagt: 50min/8km.

Det var forferdeleg tungt og kjedeleg.
Bortsett frå eit par minutter der eg filma løpesteget mitt. Det var artig. Det skal eg gjera meir.

Onsdagen måtte eg restituere meg. Eg var sliten, og støl i leggane etter løpeøkta dagen før.

Torsdag var det tid for torsdagstur, og eg var så søvnig gjennom heile turen at eg kunne ha lagt meg rett ned mellom orkidear og skogsfiol og tatt ein liten lur.  Men på kvelden trente eg lette styrke i ein halv time, og det kjendest godt!

Fredagen skulle eg sykle. Men det var kveld og Lukas hadde enda ikkje vore på tur. Så eg bestemte meg for å ta ei løpeøkt istadenfor og ta med Lukas. Men etter berre 10min oppvarmingsgåtur og eitt minutt springing var det tydeleg: eg treng berre kvile!
Så eg rusla heim att.

Så kom dagen i dag.
Og endeleg fekk eg sova ut!
Tok med meg PCen ut i sola etter frukosten.
Naboane var ikkje heime og det var stille og fredeleg her på tunet.
Og eg storkosa meg!

Og med sola og varmen og fred og ro kom også energien og treningslysten.
Denne veka skulle eg altså sykle to timar.
Nåja, korleis skulle eg få til dette?
Eg har jo ikkje akkurat hatt så mykje energi dei siste dagane?
Men når det er så varmt som det er nå synst eg at det er utruleg deileg å sykle!

ChiCqiloen blir gjort klar for sykkeltur.

Eg elskar følelsen av varm vind mot huden.
Sola skin og det er blå himmel, og Seljordsvatnet glitrar,
og lysegrønt lauv i sommarvarm bris.

Det var tørr asfalt og lite trafikk.
ChiCqiloen gjekk som ei klokke.
Litt bakgrunnsmusikk på det høgre øyre.
Ekstra pengar, energibar og -gel, reserveslange, verktøy var med.

Eg hadde ingen plan kor hen eg skulle.
Men eg havna i Øvre Bø og tok ein liten pause hos venner før eg snudde og sykla tilbake.

Det var lett å ta ein pause i syklinga når ein får ein såååå avslappa og kosete kattunge  i fanget!

Eg fekk så lyst på ein liten kattunge! 

Eg brukte ein time ned og litt over ein time tilbake.
Beina var tunge, men det løsna faktisk littegrann på tilbakevegen.
Eg hadde nok ete lite i dag, men det gjekk.
Ved Sanden Camping stoppa eg for å fylle på drikkeflaska mi.
Og tok faktisk av meg sykkelskoene og kjøla føtane ned i Seljordsvatnet.

Hmmm deileg å få kjølt ned føtane litt undervegs!

Nokre fleire dagar med denne varmen håpar eg på at det blir utesvømmeforhold.

Det blir fint å svømme ute igjen!

Den siste mila til Seljord gjekk fint.
Eg begynte å bli sulten men hadde fortsatt ein gel igjen i reserve.
Den siste bakken heim var tung, men ikkje så lang.

Så nå loggfører eg ei sykkeløkt på 2t15min!
Hurra!
Den trengte eg.

Eg elskar å sykle i varmen!

Og eg har lyst på fleire slike!
Håpar virkeleg me får fleire slike nydelege sommardagar!

Trening er så lett da.
Eg har nok ein form for solceller i huden, som produserar energi når sola skin,
det er eg ganske sikker på.
Så då er det jo berre å nyte sola og lade batteriene :)

Dagpost

Eg tenkte at eg skulle skrive eit kort innlegg om kva "dagpost" er for noko.
Sidan eg antar at dei fleste som les bloggen min, ikkje har vore borti det før.

Det hadde i alle fall ikkje eg høyrt om før eg skulle begynne på dette opplegget.
Eg har vore usikker på om eg skulle skrive om dette, sidan temaet psykisk helse/psykiske lidelsar osv framleis er tabubelagte, ikkje blir snakka om utan ubehag og framkallar usikkert spesielt hos den som ikkje har hatt nokre sterke psykiske plagar sjølv.
Og det er ganske forståeleg, sidan "psykisk helse" kan vera så mangt.

Psykisk helse er eit omfattande og komplekst tema.

Derfor skal eg heller ikkje skrive meir om dette generelt, det er altfor omfattande.
Dessutan skal triatlonbloggen vera ein blogg der eg skriv om mine eigne erfaringar med trening, då spesielt triatlontrening, og livet rundt dette.
Og at livet mitt utanom triatlontrening ikkje består av mann og barn og hus og jobb, har kanskje dei fleste av lesarane mine skjønt så langt?

Marihand som me såg på torsdagstur i går.

For meg har det vore lett å ta utdanning. Kunnskap har eg lett for å ta til meg, og derfor har eg tatt utdanning innanfor pedagogikk, så eit par på universitet i Tyskland, utdanning som agronom i Norge, så ein bachelor i naturforvaltning, og så ein master innan helse og miljø, med tema genetikk.

Dette skal ikkje vera skryt, på ingen måte.
Grunnen til at eg har tatt så mykje utdanning gjennom livet er, at eg alltid har køyrt meg i grøfta på dei arbeidsforholda eg har hatt så langt, sånn helsemessig.
Det er merkeleg, fordi eg synst det er heilt ok med lange treningsøkter, springe maraton, drive med langdistansetriatlon...
Men når det kjem til ein "vanleg" arbeidsdag på 7,5t så knekk eg berre saman over tid.

Det er ganske upraktisk.
Eg har jo ein del studielån nå.
Og til og med den siste deltidsjobben eg har hatt, blei for mykje.
Praksisplassen min i kommune her var lærerikt og hyggeleg, men der heldt eg heller ikkje ut.

Så kva gjera?
Eg har hatt mange timar med terapi hos psykolog over ein periode på fem år, mens eg studerte.
Det har vore til veldig stor hjelp.
Men så kom me ikkje vidare.

Kvifor skulle det vera så vanskeleg å fungere?
Eg begynte å lur på om det var noko alvorleg galt med meg.
Eller kva "triks" er det dei andre brukar, som kjem seg uskadd gjennom arbeidsdagane?
Kva gjer eg feil?

Hm. Vent litt. What?? Psykiatrisk? Er ikkje det galskap og slikt?
Men så er det faktisk hjelp å få her :)

Ei utredning på DPS her i Seljord viste at eg ikkje gjer noko feil, eigentleg.
At eg gjer så godt eg kan.
Utifrå mine forutsetningar.

Men at det også går an å jobbe med det som ikkje funkar.
Så då fekk eg tilbod om å begynne på "dagpost".
Det er eit behandlingsopplegg som går over 18veker, to dagar i veka.
Det er gruppebasert, og består av kognitiv terapi, samtaleterapi, kunst-og utttrykksterapi og fysisk aktivitet.

Eg har kome halvvegs i dette opplegget nå.
Dagane på dagpost er ganske intense, krevande, og ofte slitsame.
Men me er ein flott gjeng der, og alle jobbar med sine utfordringar.

Eit lite innblikk i DPS i Seljord.
Alle midlar tas i bruk for å styrke sjølvfølelsen. 

Men eg kjenner at dette tek på, og derfor har treninga mi vore så varierande i den siste tida.
Det med partiell ruptur i kneet var i forhold som ein liten filleting å rekne, eigentleg.

Men uansett, så skal eg stå på vidare, og ikkje gje meg.
Det eg jobbar med på dagpost er altfor viktig, og eg er nødd til å få det til.
Morsamt er at eg blir ferdig på dagpost den same veka som IM 70.3 Haugesund er.

Så nå då blir det nokre veker framover med intens jobbing, både fysisk og psykisk.
Det er krevande, men spennande samtidig.

Sola skin også ved DPS i Seljord :)

Men nå er det pinse snart, og dette sommarvêret er berre heilt nyyyyydeleg!
Eg kjenner at eg får energi av solskinn, og blå himmel, og gode dufter, og fuglesong, blomane som dukkar opp overalt, skogen som plutseleg har fått innslag av intenst lysegrønt lauv.

Då er det virkeleg lett å få restituert meg mellom slaga...

Rusletur i kveldssola med Lukas.
Rein restitusjon!

Oppsummering av veke 3/9 fram til IM 70.3 Norway

Då var det på tide igjen med ei lita oppsummering av treninga mi frå den siste veka.
Eg blir littegrann usikker på om det eigentleg er bra å skrive ned desse oppsummeringane.
Det er jo slik at eg gang på gang blir påminna om at eg ikkje greier å gjennomføre det som eg tidlegare hadde ansett som realistisk å gjennomføre...
Hm, men tvil til side og ei rask og kort oppsummering, så får eg heller skynde meg og skrive eit blogginnlegg med fine bilder og positivt innhald etterpå:

Siste veke (14. - 20.mai 2012, 7 veker igjen til IM 70.3) var forslag til trening som følgjande:

Løpeøkt 1: 8km eller 45min RLT (Roleg LangTur),
(Løpeøkt 2: 30min)

Sykling økt1: 1time 45min RLT
(Sykling økt2: ein time veldig lett)

Styrke: ein time, heile kroppen
(styrkeøkt 2: lettare økt på 30min)

Så kva gjennomførte eg av dette?

Løping: 
Motbakkeløp/bakkeintervall (1min løp-1min gange)x20 = 40min
"Roleg" løp på asfalt 40min (Lukas var med for første gong, og dagen etterpå var eg støl i venstre armen og ikkje i beina. Å løpe saman er noko eg og Lukas må lære oss litt bedre).

Sykling: 
Motbakkesykling med tilsaman 45min motbakke, til saman litt over ein time.
Roleg restitusjonssykling på rulle 1 time

Styrke: 
Ein heil time med variert styrketrening, med apparat. Moro!

Tur
Ingen torsdagstur pga 17.mai.
Ein god time skogstur med Lukas.
Fleire korte rusleturar med Lukas også, men stort sett lite tur denne veka.

Svømming
Det er Lukas som står for svømminga for tida.
Eg har lyst til å svømme, men får ikkje organisert meg til det.
Det blir styrketrening av svømmespesifikke musklar istadenfor.

Lukas er ein dyktig svømmer.
Når vanntemperaturen har stige litt, skal eg nok bli med han  uti.

Løpemessig så ligg eg litt etter det eg har planlagt, men samtidig så fungerar kneet bra på løpeturane, og det er veldig bra.
Den lange sykkelturen på 1t45min fekk eg rett og slett ikkje til.
Det frista ikkje. Siste delen av siste veka var eg stort sett sliten, deppa og tiltakslaus mresteparten av tida.
Og då er det ok med ein liten time motbakkesykling, men heile to timar nesten?
Det får eg ta sidan.
Eg har trent styrke siste veka, og det var utruleg bra.
Dessutan kjenner eg at kondisen blir bedre!
Motbakkeintervalla på måndagen førte til at eg for første gang i år havna på toppen av Hattefjell igjen, og det var såå moro!

Opplegget med grupperterapi på DPS er såpass tøft at eg kjenner at overskuddet til strukturert trening er vanskeleg å få. Eg har ofte rett og slett ikkje nerver igjen til å koma meg ut.
Men men, formkurva er stigande, og eg gir meg ikkje!

Oppsummering slutt.

(Det blei eigentleg ei ganske bra veke likevel, treningsmessig. Eg kjenner berre kor sjølvkritisk eg er, og at  dei negative tankane ligg heile tida på lur for å tilintetgjera det som har vore bra. Antagelegvis er den fysiske formen min mykje bedre enn den psykiske formen. Men den den blir nok bedre igjen, den også).

Terrengsykling for store og små

Då eg var lita jente så elska eg å sykle.
Sidan me budde eit godt stykke unna både barnehage og skulen og ikkje minst, byens sentrum, og mor mi ikkje køyrde bil, så var det å bruke sykkelen til transport eit opplagt valg.

Og nå som "stor jente" så eg er fortsatt glad i å sykle.
Denne gode følelsen av fart, og vind, landskapet som glir eller susar forbi, luktene og lydene undervegs, underlaget, beherskelsen av sykkelen, denne friheten av å kunne styre sykkelen kor hen eg vil, av rein spontanitet og muskelkraft, blir eg glad av.

Eg likar både landeveissykling og terrengsykling.
Med riktig utstyr (=beskyttelsesutstyr) kunne eg til og med tenkt meg å prøve downhill ein gong.
Men éin ting av gangen.
Kneet først, og IM 70.3 først.

På torsdagskvelden trengte eg å lufte hovudet mitt.
Etter to dagar med gruppeterapi ved DPS var det visst nokre brikkar som hadde falle på feil plass, så då passa det bra å riste dei laus igjen på sykkelen på grusunderlag, tenkte eg.
Dessutan innbiller eg meg at mange av dei negative tankar som til tider herjer i hovudet mitt, ikkje orkar å henge på i  lange motbakkar.

Ein god plass for å lufte hovudet mitt.
Negative tankar ligg igjen nede i Seljord.

Derfor blei det ein rask tur i kveldinga opp mot Raudkleiv på torsdagskveld.
Det er ca. 284m høgdeforskjell over 1,5km og dette passar bra for ein kort sykkeløkt.
Underlaget er grus. Sidan vegen stoppar ved lysløypa, er det lite trafikk.
Sjølv om det er skog rundt, så får ein fin utsikt over Seljord og kringliggjande toppar undervegs.
Er ein heldig, og det er sol, så får ein nyte dei siste solstrålane på Raudkleiv også.

Motbakkesykling på grus. Det likar eg!

Eg var heldig den dagen.
Tørt og fint underlag, berre tre bilar, musikk i øyra, perfekt kledd i forhold til temperatur, pusten var god, beina sterke, rygg og nakke avslappa, det var fuglesong og blå himmel og litt skyer, det lukta vår og nesten litt sommar, HardRocx'en funka så bra som han alltid gjer.
Eg bruka ein halv time som eg har gjort før, og då eg kom fram til parkeringsplassen, kom sola med ei lita kveldshelsing fram rundt ei sky.

Sol, sykkel og musikk i øyra. Herleg :)

På veg ned att så gjekk det susande fort, og eg angra eit lite sekund på at eg hadde fyllt såpass med luft i dekka, for det gjekk berre så vidt i svingane i 40km/t.
Men slik adrenalin har eg så godt av, og det blei ein fartsfull og herleg sykkeløkt på ein liten time.

Eg elskar å sykle ned att bakkane som eg har sykla opp!

Lukas venta heime mens eg var på sykkeltur.

Og då eg seinare på rusletur med Lukas oppdaga ein liten rosa jentesykkel parkert i skogen, blei dette ei koseleg avslutning på dagen :)

Kanskje var det fleire jenter på terrengsykkeltur denne dagen?

Roing (utan vatn)

Då eg begynte med styrketrening sommaren 2009, var dette basert på lausvekter i form av manualer, strikk, ankelvekter og ball.
Og det fungerar veldig bra.
Det er så mange fordelar med lausvekttrening heime at eg er nødd til å skrive eit eige innlegg om dette seinare.

Men eg har alltid vore fascinera av styrketrening med apparat.
Det er berre slik at det ikkje fantest noko treningssenter i Seljord fram til hausten i fjor, og Bø var litt for langt unna.
Og nå sjølv om Sterke Nils senteret har kome til Seljord, må eg fortsatt prioritere styrketrening heime, fordi eg rett og slett ikkje har råd til trening på senteret.

Men sidan eg nå er på dagpost ved sjukehuset her i Seljord to gonger i veka fram til sommaren (meir om dette seinare, det er eigentleg altfor viktig til å la vera å blogge om), så har eg også plutseleg tilgang til styrkerommet der!

Blant anna benk til benkpress, den gledar eg meg til å prøve!

Og dette passar utruleg bra, sidan eg har ekstra fokus til opptrening av kneet mitt og då kan det vera lurt å bruke apparat til styrketrening. Dessutan treng eg å styrke ryggen og nakken litt ekstra pga av at eg har litt dårleg tid igjen til lange sykkelturar foran IM Haugesund, og eg kjem ikkje til å få tid til å svømme noko særleg før konkurransen heller, så då blir det tørrtrening (styrketrening) istadenfor.

Mølle! Det blir bra for løpetreninga mi.

Det er ganske pussig å gå over frå trening med lausvekter til apparat.
Så mange innstillingar og handtak, og enda fleire handtak, og slynger, og karabinkroker og stenger og dingsebumsar...

Bodycraft XPress

Men mest nytt for meg var faktisk romaskina.
Eg har jo vakse opp ved ei stor elv, og brukt mykje båt, og er van med roing.

Romaskina.

Men roing utan vatn?

Og det skal jo vera så bra?
Eg blei såpass satt ut av enkeltheten av romaskina at eg måtte spørre Fysio'n littegrann om hjelp.
Etter at han tolmodig hadde høyrt på mine lange utgreiingar om å strekke beina/bøye beina, rett rygg versus bøyd, musklar mellom skulderbladene som eg ville bruke, tung vs lett belastning og antall rotak i minuttet og alle ørten hundre kombinasjonar av desse parametrane som var mogleg, antyda han at eg tenkte for mykje.
Og eg kunne godt berre sette i gang og ro.
Jo da.
Ok.

Roing er nemleg bra.
Det er trening for heile kroppen, for både lår og sete, men også overkropp og armar.
Roing er fint som oppvarming før styrketrening, fordi ein brukar også overkroppen i motsetning til både løping på mølle og sykling/spinning, meinte Fysio'n vidare.
Dessutan får eg fullt utslag for kneet mitt, som også er bra.
Ok.

"Ja da, ja da, eg skal slutte å tenke og begynne å ro."

Eg sat meg altså ned og rodde (etter at Fysio'n hadde gått igjen, eg ville nemleg allikevel sitte litt der på romaskina og tenke litt).
Og så rodde eg.
Ikkje hugsar eg antall rotak i minuttet, "tilbakelagt distanse", kalorier eller kva det nå var som stod der på displayet, men eg heldt nå på i 5min med max belastning og veit at eg skal ro mykje lengre neste gong.

I motsetning til roing på vatn kan eg i alle fall ikkje ro meg heilt bort her...

For moro var det!
Rart.
Den monotone trekk- og slepp- bevegelsen gjorde at eg greidde godt å tømme hovudet for tankar (som eg visstnok har altfor mange av, men det er jo virkeleg ikkje noko nytt).
Og hadde det ikkje vore for at eg ikkje hadde meir tid igjen, hadde eg kanskje halde på ei god stund til.

Men det kan eg jo gjera neste gong.
Nå skal eg gjera tysdagar til den faste styrketreningsdagen min.
Eg skal i alle fall forsøke det.
Sidan eg har fri på tysdagar.
Kanskje går det.
Det kan bli min ro-dag.
Kanskje får eg også meir ro da, sånn ellers?

Og med litt fantasi så er eg jo her mens eg ror...
(Bildet "Rowing at Sunshine 2" av Bill Cannon finn du her)

PS: Det er faktisk litt viktig med god teknikk likevel. Det viste seg berre at teknikken min med roinga eg har drive med før, nemleg sittande på golvet og med strikk, overførte eg heilt riktig til romaskina med eingong. 
Så for meg så var det virkeleg berre å sette i gang og ro.
For den som ønsker meir informasjon om god roteknikk, så har eg funne eit bra blogginnlegg om roteknikk her.

Oppsummering av veke 2/9 fram til IM 70.3 Norway

Nå skal eg jammen ta og legge ut oppsummering av treninga mi den siste veka også.
Tenk om eg greier å vera så disiplinera og gjennomfører dette her fram til 8.juli?
Det hadde vore ganske spennande, eigentleg.
Å kunne sjå kva eg hadde planlagt vs det eg gjennomførte?
Men me får sjå.
Det er treninga som skal stå i fokus her, og ikkje oppsummering og analysen av denne.
Men, likevel, her kjem oppsummeringa frå siste veke:

Siste veke (7. - 13.mai 2012, 8 veker igjen til IM 70.3) var forslag til trening som følgjande:

Løpeøkt 1: 6km eller 45min RLT (Roleg LangTur),
(Løpeøkt 2: 30min)

Sykling økt1: 1time 45min RLT
(Sykling økt2: ein time veldig lett)

Styrke: ein time, heile kroppen
(styrkeøkt 2: lettare økt på 30min)

Så kva gjennomførte eg av dette?

Løping: 
Motbakkeløp/bakkeintervall (1min løp-1min gange)x15 = 30min
Roleg løp på mølle 40min (roleg, med litt varierande fart)

Sykling: 
Roleg restitusjonssykling på rulle 1 time
RLT sykling på 1t30min (ute)

Styrke: 
Hurra for styrketrening!
Ca30min lett, fokus på overkropp

Tur
Her har eg jo ingen forslag, men det blei ein del tur også:
Torsdagstur på torsdagen mot Bjørgenuten (dvs ein god del bratt stigning)
Til saman 5t30min sånn ca lufteturar med Lukas

Dette blei jo ganske bra, eigentleg?
Eg sykla "berre" 1t30min og ikkje 1t45min, men eg ikkje så opphengt i mine treningsforslag at eg MÅ fullføre det til punkt og prikke.
Første økt på mølle på kjempelenge, dette var både nyttig og artig og antagelegvis bra for kneet mitt også, så det skal eg gjera meir av. Kanskje blir det ei mølleøkt i veka i staden for ute?

Styrketrening skal eg virkeleg fokusere meir på.
Det vil eg profitere av.
Dessutan må eg hugse på at eg ikkje svømmer i det heile tatt, så for å oppretthalde styrken og bevegeligheten i skulder, armar og øvre rygg er eg heilt nødd til å trene styrke.

Men, summa summarum var den siste veka bra, treningsmessig.
Punktum.

Gone (biking) with the wind

I går var eg ut på min planlagde lange sykkeltur.
Eigentleg hadde eg tenkt meg ein tur langs Seljordsvatnet, men det blåste såpass kraftig frå nord at eg heller valgde meg Flatdal, slik at eg ville ha motvind på første halvdelen, og så vinden i ryggen på veg tilbake.

Marvil'n (landeveissykkelen min) er fortsatt enno ikkje klar til utesykling, så då var det Chicqiloen som fekk seg ein tur ut.

Bølgjene på Flatsjø var faktisk mykje større enn dei ser ut på bildet.
Små skumkammar hadde dei også på toppen.
Men fint solskinn var det jo :)

Når vinden blir veldig sterk og kjem i kast, så legg eg meg godt ned i tempobøylen og prøvar å legge meir vekt på framhjulet. På den måten håpar eg å minimere angrepsflata mi for vinden, og ha godt grep på dekka både framme og bak.

Tørr og fin asfalt.
Då er det godt grep også i sterk vind.

Dimensjonen på dekka til Chicqiloen er ikkje den vanlege "700x23c", men ein størrelse mindre, nemleg "650x23c". Då er utvalget på dekk ikkje det allerstørste, og både originaldekka og dei dekka som eg har kjøpt i tillegg, har hatt veldig sparsamt mønster.

Continental Ultra Sport, dekk som eg brukar på temposykkelen min.

Men så er jo dimensjonen 650x23c mest utbreidd på triatlon- og temposyklar, og då handlar det jo gjerne om fart slik at mønster vil ein helst ikkje ha pga auka rullemotstand...

Kjempefin utsikt mot Skorve der det framleis er snø på toppen.

For meg handlar dei lange sykkelturane mindre om tilbakelagt distanse, gjennomsnittsfart, watt og liknande målbare parametre. Det er meir å venne kroppen til å vera på sykkelen over lang tid, uansett fart.
Det fekk nakken min kjenne godt etterkvart i går.

Ein liten stopp gjorde godt for å strekke ut nakken..

Mens beina kjendest overraskande spreke og sterke, var det vanskeleg å halde posisjonen min i tempostyret. Denne stillinga på sykkelen er jo utfordrande, og eg har ikkje sykla spesielt mykje enda denne våren, så nakken min manglar vel enda både uthaldande styrke og fleksibilitet.

Ikkje alltid like lett å nyte utsikten når nakken er stiv.
Eg tok meg då ein liten velfortent pause ved Nutheim.

Ved eit par tilfelle hadde nakken min stivna såpass at då eg heldt hovudet på skrå, så "hakka" bildet, dvs. synet frå det høgre auga stemde ikkje overeins med det venstre, og det var skikkeleg ekkelt!
Men det er nok ikkje uvanleg at ein del nerver får mindre blodtilførsel ved stiv/anspent nakke.
Litt tøying og bøying av nakken mens eg sykla hjelpte.

Nutheim var vendepunkt for gårsdagens sykkeltur.
Kanskje eg kan legge inn ei lite svømmeøkt her til sommaren?

Til tross for sterk vind, numne tær og stiv nakke så var det ein fantastisk sykkeltur på halvannan time. Eg blei meir og meir glad for kvar vindkast og for kvar solstråle eg møtte undervegs.
Og så fantastisk vêr det var!
Eg blir jo så glad av sommarleg vêr og fint utsikt.
Det ser eg fram til å få meir av :)

Sykkelforhold etter min smak: Solskinn, blå himmel og fin utsikt :)

Oppsummering av veke 1/9 fram til IM 70.3 Norway

Nå når eg endeleg har ein (opp)treningsplan, har eg til og med tenkt å skrive litt om korleis det går med følging av planen.
Eg er nemleg ikkje den mest disiplinerte når det gjeld treningsplanar, og justerar gjerne og raust undervegs.

Siste veke (30.juni-6.mai 2012, 9 veker igjen til IM 70.3) var forslag til trening som følgjande:

Løpeøkt 1: 4km eller 30min RLT (Roleg LangTur),
(Løpeøkt 2: 30min)

Sykling økt1: 1time30min RLT
(Sykling økt2: ein time veldig lett)

Styrke: ein time, heile kroppen
(styrkeøkt 2: lettare økt på 30min)

Så kva gjennomførte eg av dette?

Løping: 
4x1km (1km løp vekslar med 1km sykling, samla lengde: 40min)
4km jogging (delt op i 2km+1km+1km med sykkelpause imellom, ca 40min)

Sykling: 
Ein økt på ein time/23km. Vanlegvis brukar eg lengre tid på denne strekninga, så eg sykla fort :)
Transportsykling i form av bakkesykling med (av og til tung) sekk: 3x15min
Sykla med Lukas litt over ein time på fredagen, derav den tyngste delen ein lang motbakke i starten, ellers veldig lett.

Styrke: 
Styrke? Hm....det blei det dessverre ingenting av denne veka

Tur:
Eg gjekk skogstur med Lukas på til saman 2t30min, torsdagsturen til Morgedal, og to rusleturar laurdag og sundag på til saman to timar.

Alt i alt var det ei ganske bra veke. Eg prøva å gjennomføre det eg hadde satt opp, med nokre justeringar. Eg skal bli flinkare til å trene styrke, det kjenner eg at kroppen treng også.

Deileg å vera ute og løpe igjen!

Det som er viktigast, er å auke løpemengda sakte men sikkert.
Kneet skal vennast til dette, så eg må følgje godt med.
Innimellom kjenner eg at det stikkar i kneet dagen etter løpinga, så eg burde absolutt vera forsiktig.

Lukas og eg på skogstur.

Men det er godt å vera i gang igjen med meir strukturert trening. Herleg når eg kan planlegge løpeturar og sykkelturar og kjenne formen stig. Og sjølv om kneet ikkje er heilt bra enda, så er går det fullt an å springe med det!
Og det nyt eg virkeleg :)

Soles that adapt to your feet.

Ein ting som eg gløymde å nevne i opptreningsplanen min, er jo skogs- og fjellturane.
Sidan formen min og helsa mi sånn generelt ikkje er av den beste for tida, så er det lurt å ikkje absolutt trene kvar dag, har eg funne ut.
Eg treng nok litt meir restitusjon for tida enn folk flest, både fysisk og mentalt.

Dessutan så treng muskulaturen og sener og det stakkars mediale leddbandet i kneet mitt ekstra tid å bygge seg opp att etter mellom treningsøktene.
Så med ein dag treningsopphald burde det vel forhåpentlegvis gå bra.

Kondismessig derimot trur eg det er lurt å gjera noko kvar dag.
Og Lukas gir jo både ein god grunn og ein god unnskyldning til å koma meg ut på tur.

Ellers er jo torsdagen hos meg blitt fast turdag.
Det er psykisk helse i kommunen i Seljord som står for desse turane.
Me er ei fast gruppe som er med på tur, og deltakarane blir tatt imot etter søknad.

I tillegg til turar i Seljord er me også i Kviteseid, Tokke, Hjartdal og Bø.
Alt etter vêrforhold, og lyst.
I går var me i Morgedal og gjekk opp til gapahuken som ligg eit lite stykke lenger opp enn Sondrestoga på Øverbø.

Det er veldig bra skilting på turstiane i Morgedal.

Elgen i skogen visar også veg.

Det var ein god del snø igjen i dei skyggefulle delane av skogsvegen, men heldigvis så var stien som førte opp til Gapahuken bar og tørr og fin (og bratt).
Så eg var ganske glad for at eg i siste liten bytta ut joggeskoa med turstøvlar.

Eg har nemleg gjort eit lite gullfunn i Skien den dagen eg var i Porsgrunn for å ta MR av kneet.
Sidan dei gode gamle turstøvlane mine har alvorleg begynt å falle ifrå einannan, har eg vore på utkikk etter nye fjellstøvlar.
Og den nye Gmax i Skien hadde då 40% på nokre utvalgte modellar.

Haglöfs Craig HI Q GT

Eg har aldri tenkt på Haglöfs som produsent av turstøvlar, men blei positivt overraska.
Det var berre to par igjen, og det eine paret var i min størrelse!
Støvlane passa perfekt med ein gong.
Og fine var dei. Med Gore-texmembran. Stive var dei, men lette samtidig.
Og såååå stilige!

Ein morsam og forhåpentlegvis nyttig ting er den sålen som ein skal ta ut av støvlane, varme opp i ovnen og så forme etter føtane.
Dette har eg enno ikkje gjort, sidan eg likar best mine eigne innleggsålar.
Men ein dag skal eg prøve desse sålane også.

 "With soles that adapt to your feet".
Ja me får sjå.

Det er alltid moro med nytt utstyr, men desse støvlane trengte eg virkeleg.
Dei er nok ein smule stive i forhold til kva kneet mitt kunne ha godt av i nedoverbakke, men med mine eigne innleggsålar får dei littegrann meir demping.

Nydeleg utsikt frå 830 m.o.h.

Ellers har dei godt grep på på både tørt og vått og sleipt underlag samt i råtten snø, dei er middels varme (faktisk varmare enn lærstøvlane mine), gir god støtte rundt ankelen, er lette og nok best eigna i ulendt terreng (som Haglöfs skriv sjølv: "Ein mangesidig tursko i skinn og syntetstoff som fungerer utmerket for fotturer, anmarsjer, via ferrata og lettere klatring".) Og ein km på asfalt avslørte fort at dette er støvlar for som fungerar best i terrenget, og ikkje for å labbe rundt på asfalt.

Best å halde seg i terrenget.
Men er det ikkje morsamt at desse to tørgranene fekk lov til å stå???
Måtte le litt då altså. 

Utsikt mor Ordalssåta/retning Seljord.

Men eg er fornøydd.
Dessutan har fysio'n godkjendt løpeopptreningsopplegget mitt.
Så bra!

Sååå trøtt då me kom til gapahuken at eg kunne ha sove!
Men etter nesten ein time i sola foran gapahuken var energien tilbake.