Når det haust, som nå, og vegane begynner å bli anten glatte eller salta, så parkera eg gjerne både landeveis- og sidan nyleg også triatlonsykkelen og tek fram terrengsykkelen min.
I går hadde eg fri og sidan det var sol og sidan eg hadde unnagjort eit par-tre timar med småkjedeleg masteroppgåve-ferdig-skriving-og-korrigering og trengte å koma ut,
var det fjellet og dei små og store stigningane som lokka.
Som eg kanskje har antyda før, Seljord er ikkje spesielt velsigna med kveldssol.
Og nå, når dagane blir kortare, gjeld det å vera rask for å fange inn dei siste timane med sol.
Planen min for i går var eigentleg å sykle opp bakken mor Raudkleiv (Vest-Telemarks mest avsides liggjande lysløype,virkar det som) slik som eg har gjort tidlegare når det nærma seg solnedgang og eg hadde lyst på både sol og terreng og sykling og utsikt.
Men det tok lang tid å få på meg dei fire forskjellige lag med plagg, sko, BUFF, børste støv av terrengsykkelen, pakke hunden i bilen og drikke og varmt-tøy-til-etterpå og mat, slik at sola hadde blitt så låg at bakken opp til Raudkleiv alt låg i skygge....
Men som tidlegare nevnt her, så er Seljord rikeleg forsynt med bakkar av ulike slag, så det burde alltid vera mogleg å finne ei løype med sol.
- Grimåsen kanskje, sa eg til Binna i bilen.
Eg parkerte bilen, pakka Binna inni dekken, fleeceteppe og saueskinn (ho likar det varmt og godt ho òg), røska med meg sykkel og hjelm og hanskar og sykla i full fart retning Flatdal, på jakt etter dei siste solstrålane.
Eg har tidlegare sykla opp mot Grimås. Målet har då vore å sykla så langt som eg hadde lyst på,men minst ein time. Bakken er nemleg nesten dobbelt så lang som opp til Raudkleiv, som eg eigentleg hadde tenkt meg ut.
Vegen opp til Grimås er ein bomveg, og har derfor lite trafikk, og underlaget er grus, som også gir variasjon etter all landeveissykling på asfalt i sommar.
Stigninga ser slik ut:
Og eg bruka ein god time for å sykle opp.Det var vedig forfriskande å sykle på terrengsykkelen igjen, og sjølv om temperaturen var låg, så var jo ikkje farten oppover all verden og derfor var det ikkje så kaldt heller.
Som vanleg så var eg heilt nøydd til å stoppe og knipse litt..
På veg opp og utsikt mot nokre topper eg ikkje veit navnet på.
Etter 4,5km med sterk stigning der bakken er mot sola, flatar det litt ut og det er eit flatt stykke i skyggen.... k-k-kaldt blei det ja.Men utsikten var ubeklageleg. Eg lurar på kva slags topp det er me eg ser her..
Snauhogst er heller omstridt som hogstform, men den skapar heilt andre verdiar, i form av utsikt for eksempel. Så var det ledningane da? Men straum skal me jo ha, alle saman. Dette er utsikten mot nordaust i Seljord,mot Flatdal, og blikk over Flatsjø. Og fleire flotte fjell og toppar som eg heller ikkje kan navnet på...Nesten to kilometer med variert og ganske lite stigning i skyggen og sinkande temperatur på ettermiddagen gjorde at det blei g-g-g-ganske k-k-k-kaldt, og eg var glad eg hadde tatt med vindtett overtrekksjakke. Buksa var også OK.
Men SWIX-hanskane, som ellers er kjempefine å ha til både kjølege sykkelturar og skiturar og rulleskiturar og løpeturar, viste seg å vera aaaaltfor tynne på veg nedover igjen..
brrrrr....blei det kaldt!
Det var fint å stoppe ein siste gong på neg nedover igjen for å ta bilde og få tilbake blodet i fingertuppane..
Sola var akkurat i ferd med å forsvinne bak fjella, så timingen var bra. Og sjølv om det var litt i kaldaste laget for fingrane mine,så var det voldsamt moro å suse nedover grusen gjennom alle svingane..Neste gong skal eg nok ha med litt meir ekstra (varme)kle, for å kunne nyte turen tilbake endå meir. Det har kanskje rett og slett endå ikkje heilt gått opp for meg at vinteren er rett rundt hjørnet her i Vest Telemark?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar