It's never too late to become what you might have been - Elenor Roosevelt

mandag 28. januar 2013

Sjuk

"Depresjon er en tilstand som er karakterisert ved redusert stemningsleie, nedsatt lyst og interesse og økt trettbarhet. Det er en sykelig tilstand som ikke grunner i latskap, personlig svakhet eller mangel på evne til å ta seg sammen."
--> Norsk Helseinformatikk, "Depresjon, en oversikt"


Det har vore så utruleg tungt i det siste.
Hovudet mitt er fult av negative tankar og tungsinn og rare tankar, og eg har prøvd så godt eg kan å kjempe imot dette.
Men av og til kan dette faktisk gjera det heile verre.
Det er som om eg har havna i eit gjørmehull og prøvar å koma ut av det ved å prøve hardt, og kave, istadenfor å behalde roen, akseptere situasjonen og be om hjelp.


Og dess meir eg kavar, dess fortare synkar eg ned.
Viss eg held stille, og held ut, går det litt saktare.
Men då må eg først bli klar over at eg står fast.
Dersom eg trur at det er berre ein "dårleg dag",
og prøvar alt eg kan for å få kvardagen til å gå rundt, då blir det verre.

Eg kavar.
Fordi eg ikkje skjønner at det er så mange ubevisste negative tankar som spinner rundt i hovudet mitt.

Eg er dessverre ikkje i stand til å beskrive det på ein bedre måte.
Symptomene eg opplevar er heilt klassiske for ein depresjon/depressiv episode.

Nedanfor kan de lesa om kva Norsk Helseinformatikk skriv om depresjon:


Definisjon av depresjon


Tilstanden skal ha vart i minst 2 uker og den skal ikke være et direkte resultat av kroppslig sykdom eller rusmisbruk. Du skal ha minst to hovedsymptomer:
  • Depressivt stemningsleie
  • Interesse- og gledesløshet
  • Energitap eller økt trettbarhet
Andre symptomer kan være:
  • Redusert konsentrasjon og oppmerksomhet
  • Redusert selvfølelse og selvtillit
  • Skyldfølelse og mindreverdighetsfølelse
  • Triste og pessimistiske tanker om fremtiden
  • Planer om, eller utføring av, selvskade eller selvmord
  • Søvnforstyrrelse
  • Redusert eller endret appetitt

Mild depresjon

Du har to hovedsymptomer og minst to andre symptomer. Ingen symptomer har alvorlig grad. Du kan vanligvis fungere med noen vansker sosialt eller i arbeid.

Moderat depresjon

Du har to hovedsymptomer og minst fire andre symptomer. Flere symptomer har alvorlig grad. Du fungerer vanligvis ikke sosialt eller i arbeid.

Alvorlig depresjon

Du har alle tre hovedsymptomene og minst seks andre symptomer. Flere symptomer har svært alvorlig grad. Du kan ikke fungere sosialt eller i arbeid, og har ofte problemer med daglige personlige gjøremål.
(Frå Norsk Helseinformatikk, www.nhi.no)
Eg opplevar alle tre hovedsymptom og dessverre også dei fleste andre symptom, bortsett frå synsforstyrrelsar.
Det er ille nok som det er, og derfor skal eg ikkje skrive meir om det.

Eg har trent og mosjonert lite den siste veka.
Det var ein dag då eg tenkte at eg burde trene til tross for at eg ikkje orkar, og det blei ein løpetur ut av dette.
Men eigentrening krev faktisk mykje organisering og tolmodighet for eit slitent og deprimert hovud!

I går var eg i bakken på snowboard i med venner, då letta det ørlitegrann mens eg heldt på.
Men så var det faktisk like ille igjen etterpå! :/
Det er som om eg har synke for langt ned i gjørma, slik at eit par timar samvêr med venner ikkje er nok for å dra meg heilt ut....

Beklagar så mykje tungsinn i dette innlegget!
Det går over, seier dei.
Og det gjer forhåpentlegvis det.

Ha god trening alle saman så lenge! 
Håpar dikkøn er lettare til sinns enn det eg er!


9 kommentarer:

  1. Ikke beklag deg du, Imke :) Du har all rett til å skrive akkurat hva du selv ønsker på bloggen din. Og hva så om det ikke er så lystbetont? Av og til kan det hjelpe å "få det ut" til omverdenen, og la de andre få vite hvordan du har det inni deg. Sette ord på følelsene..
    Jeg håper du snart (sakte men sikkert) kommer deg opp fra det du beskriver som "gjørma", og at du finner tilbake til gleden igjen :)

    Jeg selv, som du jo vet, har hatt det sånn noenlunde på samme vis (og har vel forsåvidt det enda), som dessverre har ført til totalt utmattelse i kropp og "sjel", for nå har jeg den siste uken vært totalt utslått av forkjølelse/influensa. Som igjen har ført til maange dager uten trening (har sikkert bare godt av den "treningsfrien").
    Så som sagt, så håper jeg vi begge to snart blir friske igjen, både utvendig og innvendig. Og at vi (eller iallefall meg) kan begynne å se på "trening" mer som noe positivt og gøy og holde på med, og ikke det her konstante presset som (jeg) merker oss... :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for gode ord, Guro!
      Ja, det hjelpte faktisk å skrive ned. Det er noko med aksepten som kjem da, trur eg.
      I dag har eg vore hos fysioterapeuten (jobbe vekk øresus) og han er kjempegod å prate med, så det hjelpte også.
      Livet går opp og ned heile tida, så det går nok opp igjen.
      Trur at på denne tida av året tek restitusjonen lengre tid enn om sommaren, uansett om det er psykiske eller reint fysiske plagar.
      Ønsker deg riktig god bedring, Guro! :)

      Slett
  2. Halvor frå Bø,
    eg har for lengst slutta å vurdere om kommentarane dine held standarden til å bli publisert her på bloggen min,
    men dei er som vanleg heilt bak mål og blir ikkje publisert her.
    Berre sånn du veit.
    Du har så dårleg innsikt i psykisk helse at dine kommentarar grensar mot respektløshet.
    Men dette skjønner du kanskje ikkje.
    Men at du sjekkar bloggen såpass mange gonger om dagen, er jo bra for blogg-statistikken min.

    SvarSlett
  3. Hei Imke,

    Jeg håper at du har ropt høyt om hjelp og at noen har hørt deg. Det er så langt ned, og veien opp igjen er så bratt. Jeg er lei for at du har blitt syk.

    Jeg kunne skrevet mer her, men jeg skal ikke gjenta meg selv. Jeg vet hvor du er og jeg vet at det ikke er et godt sted.

    Varm klem fra Laila

    SvarSlett
  4. Tusen takk Laila!

    Og takk for gode ord og medfølelse!
    Eg har vore hos fysioterapeuten min i dag, og han har kjendt meg i fem år, og gir meg både støtte og tilbakemelding og innspill.
    Så har eg hatt ein lang telefonsamtale med ei god venninne i dag, mens eg lufta Lukas (eg får ofte tunge tankar nå eg går tur, eg veit, ingen god reklame for frisk luft, men sånn er det berre),
    og venner er viktig.

    Eg kjem meg nok opp att.
    "Vegen opp igjen er bratt", det var godt sagt, det skal eg hugse på, med små steg, så må det jo gå.

    God klem tilbake til deg!

    SvarSlett
  5. Jeg kan bare si at du er en knalltøff jente og jeg ønsker deg alt godt! Det er du som skal vinne denne kampen, du som skal beseire dette uhyret. På veien dit håper jeg, som Laila, at du har noen gode medhjelpere!

    SvarSlett
  6. Tusen takk Silja!

    Det var gode ord som eg skal prøve hugse på.
    Godt at eg har dei skriftleg her på bloggen, for slike oppmuntringar er det lett å gløyme når der røyner på.

    Takk for det!

    SvarSlett