Chicqilo'n har kome heim att! Hurra!

Endeleg så har eg fått henta temposykkelen min heim att.

Chicqiloen min.

Den har eg savna leeeeenge!

Gjennom flyttinga har den stått i kjellaren hos ei venninne av meg, saman med racer'n, to snobrett, to sykkelrullar og seks par ski.
Men nå skulle den koma heim att.

Litt av eit flyttelass. Stakkars Chicqiloen.

I går blei kjellarstøvet vaska av, Chicqiloen blei pussa, tørka og smørt med nyinnkjøpt sykkelolje, og så polert til den skinte.

Med det flotte haustvêret frista det faktisk med ein liten sykkeltur ute, men den turen skal eg heller ta med terrengsykkelen.

Det er slik Chicqiloen helst vil ha det.

Chicqiloen har alltid vore, og vil vel alltid bli ein importert, bortskjemt og kresen temposykkel, som set mest pris på grusfrie tørre vegar i solskinn eller koselege inneøkter foran TV'en.

Det ser eg fram til altså
Velkomen heim, Chicqilo'n!

Til og med Budda smilar i stoga!