Eg kjenner plutseleg ei sterk dragning mot himmellegeme.
Eg fekk meg nemleg TV i går. Bakkane her i Seljord er aldeles bratte, og husa står tett inntil fjellsidene, så var det ikke sikkert at me ville få kontakt med nokre satellittar der ute, med parabolplasseringa som planlagt.
Men det gjekk bra. Me fekk kontakt. Eg blei letta.
Eg har alltid kjent dragning mot både måne, sol og stjerner der ute. Nå er det altså også satellittar ein del av denne gjengen.
Heldigvis tek mottakeren seg av denne kontakten.
Slik at eg har tid til å rette meg mot sol om dagen, og måne om kvelden og natta..
Og av slikt kan det bli fine bilder av når ein er ute på tur...
Det blei ein kjempefin rusletur i utruleg gylden kveldssol i går..Med fin utsikt gjennom skogen mot Seljordsvatnet som låg stilt der nede..
Jolepostkortliknande tilstandar i skogen..
Binna kosa seg også. Lukter blir ekstra gode når det kjem snø..
So forsvann sola etterkvart bak fjella..
Og me kom oss heim igjen...
Men dragning mot himmellegem sluttar ikkje her..
Når fullmånen stig opp bak fjellet og troner på himmelen på kvelden, så er det ikkje lett å vende ryggen til stogevinduet..Men nå når kameraet mitt ha gitt opp og slutta å fungere etter seks trufaste tenesteår, kan det hende eg blir mindre frista til å gå ut å knipse bilde frå månen?
Sidan mobilkameraett mitt ser ut til ikkje å dele entusiasmen min med å ville fange inn facinasjonen av himmellegeme?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar