It's never too late to become what you might have been - Elenor Roosevelt

søndag 14. august 2011

Quit bitching! Eller: trening og allergi.

For mange er det våren som er "tid for allergi".
For meg er det tidleg hausten (nå), som er den verste tida.

Det eg reagerar allergisk på er burot (Artemisia vulgaris), ein staude eit ugras som blir ganske høgt og som veks nær sagt overalt, spesielt langs vegkanten.
Burot langs løpeturen min. Æsj...
Det er ganske irriterande. Nasen renn, det kleier i augo, nasen blir tett, det er omtrent som å vera kraftig forkjøla, i fleire veker.
(Livestrong.com har fine illustrasjonsbilder, slik som dette)


Det finst medisin (som inneheld anti-histamin) mot symptonene, og etter ein del utprøving så har eg funne to preparat som funkar best for meg. Sidan det er ulike bivirkingar på dei forskjellige typar medisin, så lønner det seg å prøve litt forskjellige, slik at ein finn noko som har minst mogleg bivirkningar.
Det er for eksempel ingen grunn til å ha konstant hodepine i tillegg når ein i utgangspunktet er plaga av allergi!
Piller. Ikkje så greitt, men må man, så må man.
Det er mykje informasjon å finne om allergi på nettet, slik at eg ikkje skal repetere alt her. Norges Astma- og allergiforbund (NAAF) har for eksempel mykje om tema allergi på nettsidene sine (her).

Når det gjeld allergi mot burot, så gjer det seg hos meg mest utslag i allergisk rhinitt, altså allergisk inflammasjon i nesa. Heldigvis så veks det ikkje burot lenger oppe i fjellet, slik at det kan vera fint å opphalde seg i høgda for å få lindring. Eg har merka at eg også godt kan ta meg ein løpetur eller sykle, sjølv om nesa i utgangspunktet er nesten heilt tett. Det løsnar gjerne undervegs.
Og så finst det jo også mykje verre enn allergi.
Det har i si tid Lance Armstrong formulert på ein meir direkte måte. Brad Kearns fortel dette i boka "Breakthrough Triathlon Training":

"I was at a small gathering [at the annual "Ride for the Roses" gathering in Austin, Texas - a gala weekend of festivities to raise money and awareness for the Lance Armstrong Foundation cancer charity, anm.bloggforfattaren] and Lance was signing a stack of posters for me to give to VIPs at the company I worked for. On that spring afternoon, he was plagued by allergies and was sneezing repeatedly (not on the posters, though). I made a comment about the thick, muggy spring weather in Austin, lamenting the difficulty of training and even living in that kind of weather. He looked up from his posters, right into my eyes, and said, "Quit bitching."

Godt sagt.
Lance Armstrong. Utan sykkel, men med hund. Eg berre MÅTTE bruke dette bildet :D

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar